5 / 56
Totalindeks og delindekser
Dette er første gang det blir publisert indekser for kjøttfe i Norge, og vi
gleder oss til å se hvordan dette blir mottatt hos produsentene. Fram til
nå har produsentene måttet forholde seg til avlsverdiene for hver av de
10 enkeltegenskapene når de skal velge avlsdyr. Det kan være en krevende
oppgave for dem som har lite tid eller interesse for å sette seg inn avls
verdiene. Med indeksene håper vi at dette arbeidet vil bli enklere for
mange, og at det skal bli lettere å få alle til å avle i samme retning.
Indeksenes oppbygning
Indeksene er utviklet på Ås av Marte Holtsmark (GENO) og Bente
Aspeholen Åby (NMBU) og er delt opp i tre delindekser, som sammen
er slått sammen til en totalindeks. De tre del-indeksene er:
•
Fødselsindeks
: Inneholder de tre egenskapene som er relatert til
fødsels, altså fødselsforløp kvige, fødselsforløp ku og fødselsvekt.
•
Produksjonsindeks
: Inneholder alle egenskaper som er relatert til
tilvekst og slakt
•
Morindeks
: Inneholder de to moregenskapene kalvingsevne og
mors evne til å avvenne tunge kalver.
Delindeksene er bygget opp på økonomiske vekter, som betyr at de
egenskapene med størst økonomisk betydning (slakte-egenskaper) er
mest vektlagt. I tillegg har kalvings- og moregenskapene fått ekstra politisk
vekting, for å motvirke den ugunstige genetiske sammenhengen mellom
disse egenskapene og stor tilvekst. I totalindeksen teller produksjon-
sindeksen 50 %, mens mor- og fødselsindeksen teller 25 % hver. Hensikten
med indeksen er gi genetiske fremgang for alle egenskapene. Det er i den
sammenhengen viktig å notere seg at vektregistreringer og registrering av
kalvingsvansker på så mange dyr som mulig er essensielt for at vi skal få
den genetiske framgangen som er ønsket.
Publisering
Indeksene følger samme system som avlsverdiene: Verdier over 100 betyr
at dyret er genetisk sett bedre enn gjennomsnittet for den indeksen, mens
verdier under 100 betyr at dyret er genetisk sett dårligere enn gjenn-
omsnittet for den indeksen. Systemet med stjerner er ikke videreført på
indeksene. Ønsker man å vurdere hvor sikker indeksen er må man derfor se
på stjernene til egenskapene som inngår i indeksen. Indekser med sikker-
het lavere enn 0,2 vil ikke bli publisert, Morindeks og totalindeks er ikke
publisert for importokser som har mindre enn 10 døtre som har kalvet og
hvor kalven har registreringer for fødselsforløp/200 dagers vekt.
Å velge avlsdyr
Totalindeksen er en vekting av de tre delindeksene, der produksjons
indeksen teller 50 % og de to andre teller 25 % hver. Ved utvelgelse
av avlsdyr er det viktig å se på alle de tre del-indeksene i tillegg til
totalindeksen, spesielt om totalindeksen ligger rundt 100. To dyr med
lik totalindeks kan ha ulike gruppeindekser, som vist i eksempelet under.
Begge dyrene har en totalindeks på 105, som betyr at de begge er
genetisk litt bedre enn gjennomsnittet i populasjonen. Ser man på
delindeksene ser man derimot at den ene (eksempel 1) er rundt gjennom-
snittet god på alle tre områder, mens den andre (eksempel 2) er veldig
god på produksjon men veldig dårlig på moregenskaper. Dyret i eksempel
2 kan være et godt oksevalg til en som kun skal avle slaktedyr og trenger
en god produksjonsokse, mens for en som skal drive et mer langsiktig
avlsarbeid er eksempel 1 trolig et bedre valg.
Indekstallet kan være høyere enn avlsverdiene som inngår
For dyr som er veldig gode kan det være at en gruppeindeks har høyere
verdi enn egenskapene som inngår i indeksen, eller at totalindeksen har
høyere verdi enn gruppeindeksene. For spesielt dårlige dyr kan det mot-
satte forekomme, at indeksen er lavere enn verdiene som inngår i indeksen.
Dette er fordi indeksverdien (i likhet med avlsverdiene) er et mål på hvor
mye bedre (eller dårligere) dyret er enn gjennomsnittet i populasjonen.
Indeksen er IKKE et gjennomsnitt av avlsverdiene som inngår i indeksen.
5
A
f