Previous Page  3 / 56 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 3 / 56 Next Page
Page Background

Innhold

Tilgjengelighet og bestilling av sæd

På dunken til inseminør

På dunken til inseminerende personell finnes kun et tilfeldig utvalg

ungoksesæd av hver rase. All annen sæd må bestilles.

På sædruta

Norske ungokser og eliteokser kan bestilles direkte gjennom inseminør uten at det

belastes med bestillingsgebyr. Sæden hentes da fra sædruta som går hver femte uke.

Er du interessert i å vite når sædruta passerer neste gang? Se

www.tyr.no

.

Spesialbestilling

Importsæd og øvirg norsk sæd bestilles på Geno sin nettbutikk

www.oksekatalogen.no.

Ekspedisjonsgebyr ved spesialbestilling via nettbutkken vil være på kr 400,-.

For å sikre tilgjengeligheten og kvalitetssikre tjenesten gjelder visse betingelser

ved spesialbestilling av sæd:

• Bestillingen skal være gjort innen sju uker før forventet inseminasjon.

• Det sendes en bekreftelse på alle bestillinger til mottaker umiddelbart etter at

bestillingen er mottatt og/eller sæden er klar for utsending.

• Kvittering på utlevert sæd til inseminør følger alle utleveringer.

• Etter at sæddosene er utlevert og betalt er Geno ansvarlig for dosene til de legges

inn på kua. Gjelder for Genos egne beholdere.

• Hvis en dose av bestilt sæd forsvinner skal den i første omgang erstattes med en

ny dose av samme okse, eventuelt en annen okse etter avtale med produsent. Hvis

dette ikke er mulig, betaler Geno tilbake til produsent det som er betalt for dosen.

• Ved forventet inseminasjon med spesialbestilt sæd plikter avler å opplyse dette ved

innringing av inseminasjonen. Forventet inseminasjon på helg varsles fredag i forveien.

• Bestilte doser som ikke er benyttet innen 18 måneder kan kastes dersom annet ikke

er avtalt med produsenten. Geno er ikke erstatningspliktig for ødelagte doser dersom

de har vært på dunken mer enn 18 måneder og det ikke er avtalt med inseminør.

• Importsæd vil kunne bli utlevert fra desember, januar og februar.

Norske okser

Eliteoksene har resultater fra egne avkom,

både i krysning med mjølkeku og brukt på

ammeku (både reinrasa og krysninger).

Disse har dermed høyere sikkerhet på

avlsverdiene i Storfekjøttkontrollen enn

hva gjelder yngre okser.

Avlsverdier

For beskrivelse av avlsverdiene og

sikkerheten til disse; se neste side.

Tall fra fenotypetest

For å lettere sammenligne de norske

seminoksenes prestasjoner i test på tvers

av årganger, er oksenes resultater gjort

om til Rangtall for hver enkelt egenskap.

Oksen er da sett opp mot middelet for

rasen det aktuelle året. En okse med høyt

rangtall tilvekst har høyere tilvekst enn

rasesnittet det aktuelle året. En okse med

høyt rangtall for grovfôropptak har

høyere grovfôropptakskapasitet enn

rasemiddelet dette året. En okse med

høyt rangtall for fôrutnytting har bedre

fôrutnytting enn rasen det aktuelle

året, osv.

I «Rangtall, totalt» blir enkeltegenskap­

ene vektet sammen til en samlekarakter.

Vektleggingen varierer fra rase til rase ut

fra rasens avlsmål.

Utenlandske okser

Avlsverdier beregnes på forskjellige måter

i de ulike landene, men baserer seg i stor

grad på de samme registreringene; vekt

ved fødsel, 200 og 365 dagers alder,

ulike slakteopplysninger og innrapport­

ering av dødfødsler og kalvingsvansker.

Gjennomsnittet for rasen kan variere fra

land til land ut fra kvaliteten på

populasjonen. Et dyr som får 100 i

avlsverdi i ett land behøver derfor ikke få

100 for samme i egenskap i et annet

land. Samtidig er det ulikt hvor stor

spredning det er på avlsverdiene fra land

til land. Det samme gjelder hvordan

modellen for avlsverdiberegning er bygd

opp. For lettere å kunne sammenligne dyr

fra ulike land er derfor oksenes avlsverdier

vurdert med ett eller to pluss- og minustegn,

samt bokstaven M dersom dyret er rundt

rasemiddelet.

For de som ønsker en mer detaljert

beskrivelse av oksene, henvises det til de

ulike raselagene og deres hjemmesider. Som

det framkommer av tabellene, mangler det

av og til informasjon om enkelte egenskaper

(tomt felt). Dette kan for eksempel skyldes

at egenskapen ikke registreres i dette landet.

Forklaringer

Tilgjengelighet og bestilling av sæd

��������������������������������

3

Forklaringer

�����������������������������������������������������������������������������������������

3

Hvordan tolke avlsverdiene

�����������������������������������������������������

4

Hvor mye er avlsverdiene til å stole på?

������������������������

4

Totalindeks og delindekser

������������������������������������������������������

5

PRESENTASJON AV RASER

MED NASJONALT AVLSARBEID

����

6–46

Aberdeen Angus

��������������������������������������������������������

6

Charolais

����������������������������������������������������������������������

13

Hereford

�����������������������������������������������������������������������

23

Limousin

����������������������������������������������������������������������

29

Simmental

������������������������������������������������������������������

40

PRESENTASJON AV RASER UTEN

NASJONALT AVLSARBEID

�������������������

47–52

(Avlsarbeid basert på importsæd)

Blonde d’ Aquitaine

��������������������������������������������

48

Galloway

����������������������������������������������������������������������

48

Dexter

���������������������������������������������������������������������������

48

Highland Cattle

������������������������������������������������������

49

Tiroler Grauvieh

������������������������������������������

49–52

Priser på semintjenester

���������������������������������������������������������

55

3