TYR oksekatalogen 2021

Totalindeks og delindekser Dette er første gang det blir publisert indekser for kjøttfe i Norge, og vi gleder oss til å se hvordan dette blir mottatt hos produsentene. Fram til nå har produsentene måttet forholde seg til avlsverdiene for hver av de 10 enkeltegenskapene når de skal velge avlsdyr. Det kan være en krevende oppgave for dem som har lite tid eller interesse for å sette seg inn avls- verdiene. Med indeksene håper vi at dette arbeidet vil bli enklere for mange, og at det skal bli lettere å få alle til å avle i samme retning. Indeksenes oppbygning Indeksene er utviklet på Ås av Marte Holtsmark (GENO) og Bente Aspeholen Åby (NMBU) og er delt opp i tre delindekser, som sammen er slått sammen til en totalindeks. De tre del-indeksene er: • Fødselsindeks : Inneholder de tre egenskapene som er relatert til fødsels, altså fødselsforløp kvige, fødselsforløp ku og fødselsvekt. • Produksjonsindeks : Inneholder alle egenskaper som er relatert til tilvekst og slakt • Morindeks : Inneholder de to moregenskapene kalvingsevne og mors evne til å avvenne tunge kalver. Delindeksene er bygget opp på økonomiske vekter, som betyr at de egen- skapene med størst økonomisk betydning (slakte-egenskaper) er mest vektlagt. I tillegg har kalvings- og moregenskapene fått ekstra politisk vekting, for å motvirke den ugunstige genetiske sammenhengen mellom disse egenskapene og stor tilvekst. I totalindeksen teller produksjon- sindeksen 50 %, mens mor- og fødselsindeksen teller 25 % hver. Hensikten med indeksen er gi genetiske fremgang for alle egenskapene. Det er i den sammenhengen viktig å notere seg at vektregistreringer og registrering av kalvingsvansker på så mange dyr som mulig er essensielt for at vi skal få den genetiske framgangen som er ønsket. Publisering Indeksene følger samme system som avlsverdiene: Verdier over 100 betyr at dyret er genetisk sett bedre enn gjennomsnittet for den indeksen, mens verdier under 100 betyr at dyret er genetisk sett dårligere enn gjennomsnittet for den indeksen. Systemet med stjerner er ikke videreført på indeksene. Ønsker man å vurdere hvor sikker indeksen er må man derfor se på stjernene til egenskapene som inngår i indeksen. Indekser med sikkerhet lavere enn 0,2 vil ikke bli publisert, Morindeks og totalindeks er ikke publisert for importokser som har mindre enn 10 døtre som har kalvet og hvor kalven har registreringer for fødselsforløp/200 dagers vekt. Å velge avlsdyr Totalindeksen er en vekting av de tre delindeksene, der produksjons- indeksen teller 50 % og de to andre teller 25 % hver. Ved utvelgelse av avlsdyr er det viktig å se på alle de tre del-indeksene i tillegg til totalindeksen, spesielt om totalindeksen ligger rundt 100. To dyr med lik totalindeks kan ha ulike gruppeindekser, som vist i eksempelet under. Begge dyrene har en totalindeks på 105, som betyr at de begge er genetisk litt bedre enn gjennomsnittet i populasjonen. Ser man på delindeksene ser man derimot at den ene (eksempel 1) er rundt gjennomsnittet god på alle tre områder, mens den andre (eksempel 2) er veldig god på produksjon men veldig dårlig på moregenskaper. Dyret i eksempel 2 kan være et godt oksevalg til en som kun skal avle slaktedyr og trenger en god produksjon- sokse, mens for en som skal drive et mer langsiktig avlsarbeid er eksempel 1 trolig et bedre valg. Indekstallet kan være høyere enn avlsverdiene som inngår For dyr som er veldig gode kan det være at en gruppeindeks har høyere verdi enn egenskapene som inngår i indeksen, eller at totalindeksen har høyere verdi enn gruppeindeksene. For spesielt dårlige dyr kan det motsatte forekomme, at indeksen er lavere enn verdiene som inngår i in- deksen. Dette er fordi indeksverdien (i likhet med avlsverdiene) er et mål på hvor mye bedre (eller dårligere) dyret er enn gjennomsnittet i populasjonen. Indeksen er IKKE et gjennomsnitt av avlsverdiene som inngår i indeksen. 5 Totalindeks og delindekser Indeksene er delt opp i tre lindekser som sammen dan r en to alindeks. • Fødselsindeks : Inneholder de tre egenskapene som er relatert til fødsels, altså fødselsforløp kvige, fødselsforløp ku og fødselsvekt. • Produksjonsindeks : Inneholder alle egenskaper som er relatert til tilvekst og slakt • Morindeks : Inneholder de to moregenskapene kalvingsevne og mors evne til å avvenne tunge kalver. D lindeksene er bygg t opp å økonomiske v kt r, som betyr at de egen- sk pene med størst økonomisk betydning (sl kte-egenskaper) er mest vektlagt. I tillegg har kalvings- og moregenskapene fått ekstra politisk vekting, for å motvirke den ugunstige genetiske sammenhengen mellom disse egenskapene og stor tilvekst. I totalindeksen teller produksjon- sindeksen 50 %, mens mor- og fødselsindeksen teller 25 % hver. Hensikten med indeksen er gi genetiske fremgang for alle egenskapene. Det er i den sammenhengen viktig å notere seg at vektregistreringer og registrering av kalvingsvansker på så mange dyr som mulig er essensielt for at vi skal få den genetiske framgangen som er ønsket. Publisering Indeksen følger samme sys e som avlsverdi ne: Verdi r over 100 betyr at dyret r g netisk s tt b dre enn gj nnomsnittet for den indeksen, mens verdier under 100 betyr at dyret er genetisk sett dårligere enn gjennom- snittet for den indeksen. Systemet med stjerner er ikke videreført på indeksene. Ønsker man å vurdere hvor sikker indeksen er må man derfor se på stjer en til egenskap ne som inngår i indeksen. Indekser med sik- k rhet lavere nn 0,2 vil ikke bli publisert. Morindeks og totalindeks er ikke publisert for importokser som har mindre enn 10 døtre som har kalvet og hvor kalven har registreringer for fødselsforløp/200 dagers vekt. Å velge avlsdyr Totalindeksen r en vekting av de tr deli deksene, der produksjons- indeksen teller 50 % og de to andre teller 25 % hver. Ved utvelgelse av avlsdyr er det viktig å se på alle de tre delindeksene i tillegg til to- talindeksen, spesielt om totalindeksen ligger rundt 100. To dyr med lik totalindeks kan ha ulike gruppeindekser, som vist i eksempelet under. Begge yrene har en totalindeks på 105, som b tyr at de begge er genetisk litt bedre enn gjennomsnittet i populasjonen. Ser man på delindeksene ser man derimot at den e e ( ksempel 1) er rundt gjennomsnittet god på alle tre områder, mens den andre (eksempel 2) er veldig god på produksjon men veldig dårlig på moregenskaper. Dyret i eksempel 2 kan være et godt oksevalg til en som kun skal avle slaktedyr og trenger en god produksjons- okse, mens for en som skal drive et mer langsiktig avlsarbeid er eksempel 1 trolig et bedre valg. Indekstallet kan være høyere enn avlsverdiene som inngår For dyr som er veldig gode kan det være at en gruppeindeks har høyere verdi enn egenskapene som inngår i indeksen, eller at totalindeksen har høyere verdi nn gruppeindeksen . Fo spesielt dårlige yr kan det mot- satte forekomme, at indeksen er lavere nn verdi ne som in går i indeksen. Dette er fordi indeksverdien (i likhet med avlsverdiene) er et mål på hvor mye bedre (eller dårligere) dyret er enn gjennomsnittet i populasjon n. Indeksen r IKKE t gjennomsnitt a lsverdien so inngår i ind ks n. 5

RkJQdWJsaXNoZXIy NzUzMDY=