Godt å bo i Stange

Stangeavisa, 46-2015 8 Godt å bo i Stange! Nyter pensjonistlivet på husm STANGE: De vurderte å gjøre sommange andre nybakte pensjonister; å ytte i leilighet på Hamar. Men valgte det stikk motsatte; husmanns- plassen Vestre Bakken i Stange Vestbygd. Lars Kristian Seierstad post@stangeavisa.no ‒ Vi er nok ikke klare for livet i en blokkleielighet, ennå, smiler Anne Lise Engstrøm . Kompromiss Hun og mannen Johan Eng- strøm tar imot Stangeavisa på idylliske Vestre Bakken; en gam- mel husmannsplass under gård- en Lund. De to flyttet til Stange for tre år siden, nærmest som et kompromiss. ‒ Johan er vokst opp på fjell- et i Trøndelag, og liker det åpne landskapet. Jeg er vokst opp i skogen på Flisa. Her i Stange Vestbygd fant vi mye av det vi begge liker; fantastisk utsikt over åpent landskap og Mjøsa, og nærhet til skogen der vi kan gå turer. Bedre blir det ikke, sier Anne Lise. Nordmarka De to har et langt yrkesliv bak seg i Oslo. Anne Lise som ansatt i Cøliakiforeningen, Johan i Oslo kommune. De har alltid vært glad i å bo landlig og nært naturen, og hadde hus i Nordmarka ‒ 17 kilometer unna nærmeste buss- holdeplass. Når pensjonistalderen nærmet seg, begynte de å tenke på å bo et sted som var litt mer sentralt. ‒ Vi vurderte jo å flytte i leilig- het, og tenkte å kjøpe på Hamar. Men vi kom etter hvert fram til at vi ikke var klare for et slikt liv ennå. Det å bo på en slik måte at vi har friluftsmuligheter rett utenfor stuedøra, betyr mye for oss, forteller Anne Lise. Ble tipset Det var broren hennes som tipset om annonsen for husmannsplass- en for Vestre Bakken. ‒ Vi dro for å se på stedet, og ble veldig begeistret. Det eneste negative var at plassen skulle leies ut, ikke selges. Men vi likte stedet så godt, at vi slo til, fortell- er Anne Lise. Plassen ligger vakkert plassert på et høydedrag i Vestbygda. Ut- sikten til kulturlandskapet rundt, Mjøsa og Skreiafjellene er til å ta pusten fra besøknede og fastbo- ende. Vakrere enn dette skal det godt gjøres å få det. At det er omtrent en kilometer å gå til postkassa og nærmeste nabo, gjør ingen ting. Snarere tvert imot. ‒ Sammenliknet med plassen vi bodde i Nordmarka, framstår dette nesten urbant, ler Johan. Et viktig poeng for at det ble nettopp Stange de bosatte seg i, er nærheten til Gardermoen. ‒ Vi har barn, barnebarn og oldebarn spredd over hele Nor- ge og i Sverige. Da er det flott å kunne bo i nærheten av flyplas- sen, slik at vi enkelt kan reise på besøk. Vi bruker også mye tid på å være i Femundmarka og Trysil. Også i forhold til disse stedene er Stange et gunstig utgangspunkt, sier de to. Glad utleier Vi rusler inn i den vesla stua. Jo- han setter på kaffen. Anne Lise finner fram rullekaka hun har bakt på morgenen. Etter hvert kommer også Johan Lund , som eier og har restaurert husmanns- plassen. Stemningen rundt bord- et er koselig og hjertelig. Det er tydelig at disse folkene trives i lag. ‒ Bedre leietakere enn dette får du ikke, slår Johan Lund fast, og utdyper: ‒ Da jeg skulle leie ut denne plassen for tre år siden, fikk jeg mange henvendelser. Det var flere yngre som var og tittet på stedet. Men jeg så nok helst for meg et pensjonistpar. Da Anne Lise og Johan dukket opp som in- teresserte, var det midt i blinken. Det er godt å ha folk boende her, som forstår hva det innebærer å bo et slikt sted. Og som er flinke til å ta vare på stedet. Historien Ingen vet sikkert hvor gammel husmannsplassen Vestre Bakken er. Men Johan Lund anslår at den eldste delen av bolighuset ble satt opp på midten av 1800-tallet. ‒ Da jeg vokste opp var det Julie og Johan Vestre Bakken ‒ vi kalte dem bare det til etter- navn ‒ som hadde husmannsplas- sen og dyrket de 30 målene med jord her. De hadde sju unger, så det var ni personer som bodde i denne vesle stua. I 1965 overtok dattera deres, Ragnhild Brede- sen , plassen. Hun bodde i Oslo, og senere på Stange, og brukte husmannsplassen som landsted. Den årlige leien hun betalte var at jeg og familien ble påspandert en middag hver sommer. Og du, så trivelig vi hadde det sammen, disse dagene. Det var masse god mat, og gjerne en liten martini på terrassen til slutt som avslutning på de festlige lagene. Vi gikk all- tid mette og glade hjem fra disse hyggelige sommertreffene, min- nes Johan Lund. Restaurerte Husmannsplassen forfalt ganske mye etter hvert, og i 2007 døde Ragnhild Bredesen. Johan Lund satte i gang med en omfattende restaurering. ‒ Vi var helt nødt til å sette i gang, om vi skulle berge det som var igjen. Låven var fullstendig rast sammen, så den satte vi bare fyr på. Også fjøset lå nede for tell- ing. Bærestokken i taket hadde gitt etter, slik at taket hadde kol- lapset ned på midten. Dette førte igjen til at tømmerveggene ble presset ut. Men vi klarte å reise taket og plassere det på nye hjørnestolper. Så fikk vi presset veggene sammen igjen. Deretter bygde vi et helt nytt rom inne i fjøset, med innlagt varme i gulvet og isolering i veggene, forteller Johan Lund. Anne Lise bruker i dag fjøset som vevestue, og det er populært som gjesterom. ‒ Dattera mi elsker å bo på fjøset. Her tar hun med en god bok og nyter stillheten og den fine utsikten, forteller Anne Lise. Hovedhuset var også klar for en total modernisering. ‒ Jeg fikk god veileidning fra Tore Lahn hos fylkesmannen i forhold til å restaurere det på en slik måte at det opprinnelige ut- trykket ble ivaretatt. Dette er jo såpass gamle bygninger, at de er verneverdige. Vi tok blant annet av all kledning, isolerte huset, og satte den gamle kledningen på plass igjen. Det rakk nesten til hele den gamle delen av byg- get, men jeg måtte bruke noe nytt materiale for å komme helt i mål. Vi fikk også lagt inn vann og kloakk, og bygde på et ekstra soverom og bad, slik at det til- fredsstiller de kravene vi har til et bolighus i dag, sier Johan Lund. Kledningen på det nye tilbygg- et ble ikke malt eller beiset, men satt inn med stoffet jernvitrol. Noen uker etter at stoffet er kommet på veggen, blir patinaen i treverket seende grått og gam- melt ut. ‒ Det er nesten ikke mulig å se forskjellen på nytt og gammelt treverk etter denne behandling- en, sier Johan Engstrøm. Nytt og gammelt I dag fremstår hovedhuset som en spennede «miks» av nytt og gammelt interiør. På badet er for eksempel den ene veggen grovt laftetømmer fra 1800-tall- et, mens flisene og de tre andre veggene er bygget i moderne og lyse materialer. Kontrasten dan- ner en utrolig smakfull helhet. ‒ Vi kunne ikke funnet et bed- re sted å bo. Det er noe helt spe- sielt å bo i et hus med så mye «sjel». Her sitter det historie i veggene, sier Anne Lise. Julefeiring I ukene som kommer blir det koking av både smultringer og sylte. Så blir det «storinnrykk» i jula på husmannsplassen, som knapt kan være et mer idyllisk sted å feire høytiden. ‒ Julaften blir det full stue her. Det blir kaotisk, men veldig hyggelig, smiler Anne Lise Eng- strøm forventningsfullt.