Godt å bo i Stange

9 Stangeavisa, 43-2016 Godt å bo i Stange! om – Vi kjente ingen da vi flyt­ tet hit. Og visste svært lite om området. Men vi føler oss så godt tatt imot! Borettslagslederen og andre som bor her i nabolaget har tatt kontakt med oss og øn­ sket velkommen. I løpet av kort tid har vi fått mange gode venner, både gjennom menigheten vi er med i, barnehagen og nabolaget, forteller Samuel. Wenche fortsetter: – I ettertid har jeg hørt at folk sier at hedmarkinger er litt van­ skelige å bli kjent med. Det har ikke vi merket noe til. Tvert imot, vi føler oss svært godt og venn­ lig tatt imot. Vi bestemte oss også på forhånd for at vi skulle være offensive i forhold til å bli kjent med nye mennesker og inviterer dem hjem på middag og kaffe. Vi kjente absolutt ingen da vi flyttet hit, men har blant annet gjennom menigheten og barnehagen fått mange nye venner. Omgivelsene i nabolaget betyr også mye for familien. – Her i Ottestad har vi alt vi trenger... Fantastisk natur, med Ottestadstien, utsikt til Mjøsa og bademuligheter rett utenfor stuedøra. Og bare fem minutter til togstasjonen og kjøpesenteret på hamar. Bedre blir det ikke, sier Wenche. Guds omsorg De er ærlige på at de opplever Stange og Hedmarken som en Guds gave til den lille familien deres. For Samuel har det vært ekstra sterkt. – Faren min døde av kreft bare få dager etter at vi flyttet hit. Han ble bare 65 år gammel. Det var utrolig vondt for meg. Jeg tror dagene etter vi mistet ham er de tøffeste jeg har opplevd i livet mitt. Samtidig følte jeg at Gud velsignet meg gjennom sykkeltu­ rer og fotturer i nærmiljøet her disse dagene. Det er vanskelig å beskrive med ord, men han for­ midlet sin kjærlighet og omsorg gjennom den enestående vak­ re naturen her. Det ble en sterk oppmunting for meg i sorgen. Turene i nærmiljøet ga meg en ubeskrivelig ro og fred inni meg. Jeg tror Gud åpnet døren for oss hit til Stange, fordi han visste hva som kom til å skje og at dette var hans måte å vise omsorg for oss på, sier Samuel. Mange måneder senere, i dag, blir han fortsatt slått av hvor vakkert det er i Stange. – Når jeg kjører Benedicte til barnehagen om morgenen, og ser det vakre landskapet og Mjøsa... Wow...! Det er så utrolig pent her. Om vi hadde sett flere bilder fra ulike steder før vi flyttet, og fikk se bilder fra Stange, hadde vi helt klart valgt dette stedet uansett! Stange er noe av det vakreste jeg vet, sier Samuel engasjert. De er fortsatt i en utforsk­ ningsfase av nærmiljøet. Otte­ stadstien er en turmulighet de trives veldig godt med. Og med «slippersavstand» ned til Mjøsa ble det også bading i sommmer. – Men det var stort sett Samu­ el og Benedicte som badet, da. Jeg var vel såvidt bare uti med tåa. Det var litt kaldt, ler Wenche. Ingen tuter De har gjort seg noen erfaringer om hvordan det er å bo i Hed­ mark; om praktiske og kulturelle forskjeller fra livet de kjenner fra storbyene. – Vi ønsker å bo i nærheten av Hamar, fordi dette er sentralt i forhold til arbeid, skole og menig­ het. Men det gjør at vi blir veldig avhengige av bil, slik andre også er i området. Det er en forskjell fra å bo i Oslo; at kollektivtilbudet ikke er så godt. Men alle de po­ sitive sidene ved å bo her veier opp mange ganger for dette, sier Wenche. Samuel, som er vokst opp med chilenske forhold i trafikken, har også notert seg en annen kjøre­ adferd blant sjåførene. – Her er det rett som det er at vi kommer bak en traktor. Selv om køen bygger seg opp og alle kjører sakte, er det ingen som tuter. Vi kjører bare videre i lav fart og tar det med ro. Sånn er det bare, humrer Samuel. Hjemme Det tok ikke mange dagene før de kjente seg hjemme i området vårt. De leier leiligheten de bor i i dag, men håper på sikt å kunne kjøpe noe eget. – Vi har lyst til å bli boende i Stange-området. Vi trives så godt her, selv om vi for bare et drøyt år siden ikke hadde sette for oss at vi skulle bo noe annet sted enn Oslo. Her er vi hjemme. Vi har nok vært fra Innlandet hele tiden, bare at vi ikke visst om det, ler Samuel. flyttet hit. Nå føler de seg som hjemme. Fem år gamle Benedicte stortrives med huska på lekeplassen foran borettslaget i Fjordvegen.MammaWenche Torres Ekornaas og pappa Samuel Torres Anazco gir fart.